Olje-madness: Hvilken matolje bør man velge?

Det er lett å gå seg vill i jungelen av råd når det kommer til oljebruk. Mange foreslår raps og solsikke, men er disse egentlig bra? Kokosolje har fått et godt rykte, men holder den mål? Og hva med den beryktede palmeoljen? En olje ser alle ut til å være enige om – olivenoljen. Men er all olivenolje sunn?


Kokosolje har blitt veldig trendy for tiden. Oljen inneholder sunne typer metta fett, E og K vitaminer og flere mineraler, inkludert jern. Halvparten av fettsyrene i kokosolje er laurinsyre, som dreper skadelige patogener og forebygger infeksjoner. Å spise kokosolje virker optimalt for dem som vil ned i vekt, ved å øke forbrenningen. Oljen har også vist seg å ha terapeutiske virkninger mot Alzheimers og epilepsi! Kokosolje reduserer den skadelige typen kolesterol, LDL, øker den gode typen kolesterol, HDL, og virker derfor forebyggende mot hjertesykdommer. I tillegg – og dette var overraskende for meg, fordi jeg hadde hørt det motsatte – er kokosolje den aller sunneste oljen å steke med av alle som er tilgjengelige for matlaging. Dette er nettopp fordi den inneholder så mye metta fett. Metta fett er mye mer stabilt enn umetta fett under oppvarming. Jeg vil allikevel råde alle til å steke ved så lave temperaturer som mulig – det er alltid det tryggeste. Et annet poeng med kokosolje, som med all olje: velg en ubehandla variant, helst rå. Kokosolje bør lukte kokos.

Olivenolje har lenge blitt ansett som den sunneste oljen. Sunn er den jo garantert. Oljen er rik på antioksidanter, spesielt E vitamin, og er rik på enumettede fettsyrer som ikke oksiderer i kroppen. Oljen hjelper også mot en rekke sykdommer. Den reduserer inflammasjon, minsker risiko for brystkreft, reduserer risiko for hjertesykdom ved å minske LDL-kolesterol, minsker blodtrykket, og forebygger osteroporose – for å nevne noen. Jeg finner kun en ulempe med denne vidunderoljen, og det er at den ikke tåler steking ved høye temperaturer. Når man steker med olivenolje risikerer man at de sunne stoffene i oljen ødelegges og at farlige stoffer oppstår. Tilsetter du derimot oljen i salater, i dressinger, eller i ferdig laget mat (som supper eller gryteretter), er olivenolje perfekt. Når det er sagt, er ikke all olivenolje like bra! Dette har for det meste med prosesseringen av oljen å gjøre. Ekstra virgin er kaldpresset og dermed ødelegges minst mulig. Velger du en tilnærmet rå variant, er enda mer av oljen bevart, og du vil yte max når det kommer til helsebonusene. Velg din olje med omhu. For å putte det litt på spissen: på flasken kan det være alt fra farlige oksiderte fettsyrer med høyt innhold radikaler som ødelegger kroppen din fra innsiden, til en helsebringende eliksir som bidrar til friskhet og et langt liv.

Palmeolje har fått et dårlig rykte på grunn at at det brukes mye i prosessert mat. Ingen mat er bra når den er prosessert, og det som ofte glemmes i slike debatter er at det finnes en uprosessert variant som har blitt brukt i årtusener (ja faktisk!). Rød palmeolje inneholder større mengder A og E vitaminer enn noen annen planteolje. Den inneholder også over ti forskjellige typer karotenoider i tillegg til vitamin A og E, deriblandt flere antioksidanter. Alle karotenoidene fjernes i raffineringsprosesser, og dermed har ikke palmeoljen i prosessert mat de samme helsegevinstene. Studier viser at selv om uraffinert palmeolje (den som er rød) inneholder mye mettet fett, vil det motvirke plakk i arteriene. Hovedfettsyren i palmeolje er olein, som også er fettsyren funnet i størst mengder i olivenolje. Andre studier har relatert palmeolje til lavere forekomst av forskjellige typer demens, inkludert Alzheimers.

Solsikke-, raps-, linfrøolje er alle flerumettede fettsyrer og dermed særlig utsatt for oksidering. Oksidering, eller harskning, skyldes som regel at de flerumettede fettsyrene tar opp oksygen når de kommer i kontakt med luft. I reaksjonen dannes det peroksider (ustabile oksygenradikaler, eller «frie radikaler» som det også kalles, med -O-O- binding), aldehyder, ketoner og små fettsyrer. Oksidering er grunnen til at tran smaker tran, og derfor har tranen nylig begynt å tilsettes antioksidanter for å bedre bevare fettsyrene. Inntill nylig var ikke dette noe jeg tenkte særlig over, men nå er jeg overbevist. Fiskeoljer er helt sikkert kjernesunne når de er nypressede, men lagret på flaske vil alltid noe olje oksidere grunnet det høye innholdet av umetta fettsyrer. For å unngå oksidative produkter (som kan reagere videre inne i kroppen og lage farlige stoffer), er det best å innta disse oljene som en del av matvarene de stammer fra. Gode omega-3 kilder er fisk, valnøtter, og nylig knuste linfrø. Grunnen til at linfrøene må knuses er at skallet er så hardt at kroppen ikke klarer å trenge gjennom det. Lagres de knuste frøene over en lengre periode vil fettsyrene utsettes for oksidering. Da jeg ble klar over dette, skaffet jeg meg en liten kaffekvern som jeg bruker til å male opp linfrø (morter er så lite effektivt). Det funker helt ypperlig! Linfrøstøvet kan blandes inn i f.eks yoghurt sammen med litt honning, og spises øyeblikkelig. Det er veldig godt, og smaker ikke tran i det hele tatt (det gjorde linfrøolje…)!

Dette var kanskje i overkant mye informasjon på en gang, så det kan gjerne være greit med en oppsummering. Det viser seg at det sunneste er å spise flerumettede fettsyrer som en del av matvarene de originalt er en del av, som fisk, frø og nøtter. Mettede og enumettede fettsyrer er mer stabile overfor lagring, og det å tilsette ubehandlede varianter av oliven-, kokos-, og palmeolje til kostholdet ser ut til å være super bra! Sørg for å ikke steke umetta fettsyrer som olivenolje ved høye temperaturer, og pass alltid på å ikke steke ved høyere temperaturer enn nødvendig. Kokosolje er bra å steke i til vanlig, men skal du skru opp varmen til max ville jeg ikke brukt noe annet enn godt, gammeldags usaltet og ubehandlet smør. Gode varianter av alle oljene nevnt her kan kjøpes på Økologiske daligvarer AS i Stavanger. Jeg har akkurat snopt meg kokosoljen (rå, så klart) og palmeoljen (ekstra virgin, som ikke ødelegger regnskog) på bildet under!

IMG_1658


PS: Dette innlegget skrev jeg imens jeg satt og forsket på hva som var bra med forskjellige oljer på Google University (intet mindre). Jeg kan ikke dokumentere noe av dette med annet enn nettsteder. Hvis jeg får muligheten senere, forsker jeg gjerne på dette selv på et laboratorium! Det hadde vært veldig spennende. Noe av motivasjonen for å skrive dette innlegget var at jeg lenge hadde vært usikker på hvilke oljer som var best å bruke, og en annen del av motivasjonen var at jeg akkurat hadde hørt om dette med harskning av de mest populære stekeoljene (raps, solsikke, soya). Hvis du har andre eller lignende erfaringer med oljer, setter jeg stor pris på kommentarer om disse!

Advertisements